Retningslinjer
for opprettelse av vannlokaliteter
Innhold
Tilfeller uten knytning til
vannforekomst
Flytting av vannregistreringer og sletting
av lokaliteter
Grunnleggende prinsipper
Et
av hovedmålene med Vannmiljø er å gi oversikt over hvor det er utført/pågår kartlegging eller overvåking av
miljøtilstand og informasjon om hva slags
type kartleggings- eller overvåkingsaktivitet det dreier seg om. Når du
planlegger ny aktivitet skal du derfor ALLTID sjekke mot Vannmiljø hva som måtte
finnes av lokaliteter (også midlertidige) i det området som skal være gjenstand
for kartlegging eller overvåking.
På
grunnlag av informasjonen som kan høstes fra Vannmiljø, skal det alltid
vurderes om allerede registrerte vannlokaliteter kan gjenbrukes, eventuelt
supplert med parametre som ikke dekkes av pågående overvåking. På den måten vil
en oppnå en mer samordnet og ressursbesparende overvåking, samtidig som man får
mulighet til å sammenholde nye overvåkingsresultater med eldre data i den grad
de er sammenlignbare.
Overvåking
utføres av ekstern oppdragstaker valgt på grunnlag av forutgående offentlig anskaffelse. Det er viktig at
potensielle oppdragstakere (tilbydere) allerede i tilbudsgrunnlaget får
informasjon om etablerte vannlokaliteter, eventuelt at det gis pålegg om å
benytte utvalgte vannlokaliteter. For å lette arbeidet bør potensielle
oppdragstakere gis opplæring i enkel bruk av Vannmiljø, slik at de har god
oversikt når de utarbeider tilbudet.
Som
hovedregel skal en lokalitet opprettes på det stedet der det er gjort
observasjoner eller samlet inn prøvemateriale. Du skal IKKE opprette ny
lokalitet for hver gang du innhenter nytt prøvemateriale. Det bidrar ikke til
oversikt. Bare unntaksvis er det behov for å opprette mange lokaliteter med
kort innbyrdes avstand, for eksempel når du skal synliggjøre gradienter
innenfor et avgrenset område ved kartlegging av forurenset sjøbunn eller
kartlegging av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg.
Punkt, linje eller polygon?
Tabell 1 gir en oversikt over hva slags type
lokalitet som skal opprettes for overvåking av de ulike kvalitetselementene.
Hovedregelen er at du skal opprette punktlokalitet, men for enkelte biologiske
kvalitetselementer kan du vurdere lokaliteter av typen polygon eller linje. Vær
oppmerksom på at symbolene for små linjesegmenter eller flater blir lite
synlige i kartet ved små målestokker.
Dersom
stedfestingen i en innsjø er usikker eller ukjent, kan det være et alternativ å
opprette en punktlokalitet over innsjøens antatte dypeste punkt. Det
forutsetter at de vannregistreringene som knyttes til punktet, er
representativt for innsjøen som helhet.
Knytning til vannforekomst
Klassifisering
av vannforekomster (Vann-Nett) skal i størst mulig grad baseres på resultater
av kartlegging og overvåking av miljøtilstand. For å få dette til må
lokalitetene i Vannmiljø være knyttet til en vannforekomst. Alle lokaliteter
får knytning til en vannforekomst dersom de ligger på eller fullstendig
innenfor vannforekomsten. Punktlokaliteter får dessuten knytning dersom de
ligger mindre enn 15 meter fra nærmeste vannforekomst. Tilsvarende vil lokaliteter
av typen linje eller polygon få knytning dersom deler av lokaliteten dekker
over en vannforekomst.
Vannforekomster
er digitalisert på grunnlag nasjonale registre som elvenettverksdatabasen (NVE), innsjødatabasen (NVE) og fjordkatalogen (DN). Alle disse
registrene er basert på kartgrunnlag N50. Vær oppmerksom på at det kan være
avvik mellom vannforekomstenes form og uttegning av elver, innsjøer og
kystlinje på FKB[1] kartgrunnlag, se
eksempler Figur 1.
For
å sikre at lokaliteten får knytning, anbefaler vi at du zoomer inn til en
målestokk som viser FKB bakgrunnskart (målestokk 1 : 10.000 eller større), og at
du aktiverer aktuelle kartlag under hovedtema ”Vannforekomster” i
kartlagslisten:
Figur 1. Øverst til venstre: avvik mellom innsjøvannforekomst
(mørkt blått felt) og innsjø (FKB). Øverst til høyre: avvik mellom
kystvannforekomst (grønt felt) og havneområde (FKB). Nederst: avvik mellom
elvevannforekomst og elveleie (FKB).
Opprettelse
av vannlokalitet i elv byr på spesielle utfordringer siden elvevannforekomsten bare
har utstrekning i én dimensjon. Når du oppretter punktlokalitet i elv blir det
ofte et kompromiss mellom korrekt plassering i forhold til faktisk
prøvetakingspunkt og avstanden til elvenettverket på dette punktet. Er det mer
enn 15 m til nærmeste elvesegment, må du flytte lokaliteten til et punkt som
ligger innenfor en buffer på 15 m fra elvenettverket. Alternativt kan du
opprette lokaliteten i elveløpet oppstrøms eller nedstrøms prøvetakingspunktet
der elvenettverket ligger tilstrekkelig nær. Det forutsetter imidlertid at det
ikke er vesentlige tilførsler i form av punktutslipp eller sideelver/bekker med
annen vannkvalitet på strekningen mellom faktisk prøvetakingspunkt og aktuell
punktlokalitet.
I
eksempelet vist i figur 2 er det tatt prøve der bekken krysser
vei. Prøvepunktet ligger imidlertid mer enn 15 m fra elvenettverket og vil ikke
få knytning til vannforekomst. Alternativt kan lokaliteten opprettes oppstrøms
(alternativ 1) der elvenettverket ligger tilstrekkelig nær bekken eller
nedstrøms der elvenettverket krysser bekken (alternativ 2). Det kan også være
et alternativ å opprette lokaliteten på land omtrent midt mellom faktisk
prøvetakingspunkt og elvenettverket (alternativ 3). Uansett bør du gi en
nærmere beskrivelse av faktisk prøvetakingspunkt i kommentarfeltet når du importerer
vannregistreringer eller i beskrivelsesfeltet til vannlokaliteten.
Figur 2. Alternative plasseringer av vannlokalitet.
Alternativ
3 Faktisk
prøvetakingspunkt Alternativ
1 Alternativ
2
Tilfeller uten knytning til vannforekomst
I
mange tilfeller er det utført kartlegging eller overvåking i bekk hvor det ikke
finnes elvenettverk. Det er ikke til hinder for å opprette vannlokaliteter.
Selv om vannregistreringene ikke vil kunne benyttes til å klassifisere
vannforekomster, kan de ha verdi utover dette formålet.
Det
vil også ofte forekomme kartlegging eller overvåking i små innsjøer, som ikke
er opprettet som innsjøvannforekomst i Vann-Nett. Som regel vil det gå en
elvestreng gjennom innsjøen. Det kan derfor være et poeng å legge lokaliteten
tilstrekkelig nær elvenettverket slik at den får knytning. Vannregistreringene vil
da kunne benyttes til å klassifisere elvevannforekomsten i den grad det inngår
parametre som er klassifiserbare.
Overlappende lokaliteter
I
mange tilfeller vil det forekomme lokaliteter, opprettet på ulike tidspunkt,
som ligger så nær hverandre at det kan være grunnlag for å vurdere om alle
vannregistreringene bør samles på en lokalitet. I eksempelet i figur
3
ligger det en lokalitet (122-28399) der fylkesveg 572 krysser Gaula, og to
lokaliteter (122-28056 og 122-38405) ca 250 - 300 meter nedstrøms. Ut fra
hvilke parametre som er registrert på lokalitetene, tilhørende informasjon i
kommentarfeltet til registreringene og beskrivelsesfeltet til lokalitetene, er
det åpenbart at lokalitetene 122-28056 og 122-28399 er overlappende.
Informasjonen tilsier videre at lokalitet 122-28056 slettes etter at vannregistreringene
er flyttet til lokalitet 122-28399.
Lokalitet
122-38405 representerer problemkartlegging fra 2009. Det er ikke opplagt at den
skal samlokaliseres med noen annen lokalitet. I dette tilfellet er det
nødvendig å spore kilden til vannregistreringene før man konkluderer. Det er imidlertid klart at man under
planleggingen av problemkartleggingen burde vurdert å ta vannprøven på
lokalitet 122-28399, med mindre spesielle forhold tilsa noe annet.
Figur 3. Mulig overlappende lokaliteter i Gaula ved Reitan.
122-28056 122-38405 122-28399
Et
annet eksempel, figur 4, viser tre lokaliteter i Åsskjerva
like før samløp med Orkla. Lokalitetene ligger på en ca 800 m lang elvestrekning
nedstrøms og delvis oppstrøms tettstedet Storås. På grunnlag av
lokalitetsnavnet (Åsskjerva, ved "Byggeren") er det åpenbart at lokalitet
121-43718 har korrekt plassering. Lokaliteten representerer vannregistreringer
fra problemkartlegging utført i 2010. De to øvrige lokalitetene (121-28042 og 121-31531)
representerer eldre vannregistreringer konvertert fra SESAM. Her kan det være grunnlag
for å vurdere en samlokalisering. I vurderingen må man ta hensyn til at det er
en avstand på ca 400 m mellom lokalitetene, og at det på denne strekningen kan
tilføres forurensninger, som endrer vannkvaliteten. Derfor er det nødvendig å oppspore
datakilden og få fastslått om vannregistreringene er sammenlignbare.
I
noen tilfeller vil du støte på lokaliteter med registreringer av ukjent
opprinnelse. Dersom det ikke er mulig å spore noe dokumentasjon omkring
stedfestingen av lokaliteten, eller hvem som har opprettet den, vil lokaliteten
i utgangspunktet ha redusert verdi. Er det i tillegg bare registrert sporadiske
målinger, bør du ta kontakt med systemadministrator for mulig sletting av lokaliteten.
Figur 4. Mulig overlappende lokaliteter i Åsskjerva
(Orklavassdraget).
121-31531 121-28042 121-43718
Flytting av vannregistreringer og sletting av lokaliteter
Vannregistreringer
registrert med aktiviteter som omfatter løpende nasjonal overvåking, skal IKKE
flyttes. Grunnen til det er at vannregistreringer med denne typen aktiviteter
er registrert på lokaliteter med spesiell merking i databasen. Denne merkingen
skal sikre at årlig oppdatering av vannregistreringer knyttes til de samme
lokalitetene.
Flytting
av vannregistreringer er mest aktuelt for eldre lokaliteter konvertert fra
SESAM. Med SESAM var mulighetene for å sjekke stedfesting nesten fraværende.
Det har medført at det i årenes løp er opprettet et stort antall overlappende
eller dublette lokaliteter.
Hovedregelen er at du ved god
planlegging av ny overvåkingsaktivitet og god oversikt over pågående og
tidligere overvåking, skal unngå å opprette overlappende lokaliteter. Det
minimaliserer også behovet for å rydde opp i etterkant.
Hvordan
du flytter vannregistreringer fra en lokalitet til en annen er beskrevet i egen
veiledning.
Sletting
av en lokalitet kan bare utføres etter at alle vannregistreringene på
lokaliteten er slettet. Lokaliteten skifter dermed status til midlertidig
(oransje lokalitetssymbol).
Det
er bare systemadministrator som har rettigheter til å slette lokaliteter. Melding
om når en lokalitet er klar for sletting kan sendes enten direkte til
systemadministrator (dag.rosland@klif.no) eller via
funksjonen ”Kontakt oss” i Vannmiljø (Vannmiljo@klif.no). Husk ALLTID å
oppgi vannlokalitetskoden.