Tilbake

Retningslinjer for opprettelse av vannlokaliteter

 

 

Innhold

 

Grunnleggende prinsipper

Punkt, linje eller polygon?

Knytning til vannforekomst

Tilfeller uten knytning til vannforekomst

Overlappende lokaliteter

Flytting av vannregistreringer og sletting av lokaliteter

 

 

 

Grunnleggende prinsipper

Et av hovedmålene med Vannmiljø er å gi oversikt over hvor det er utført/pågår kartlegging eller overvåking av miljøtilstand og informasjon om hva slags type kartleggings- eller overvåkingsaktivitet det dreier seg om. Når du planlegger ny aktivitet skal du derfor ALLTID sjekke mot Vannmiljø hva som måtte finnes av lokaliteter (også midlertidige) i det området som skal være gjenstand for kartlegging eller overvåking.

 

På grunnlag av informasjonen som kan høstes fra Vannmiljø, skal det alltid vurderes om allerede registrerte vannlokaliteter kan gjenbrukes, eventuelt supplert med parametre som ikke dekkes av pågående overvåking. På den måten vil en oppnå en mer samordnet og ressursbesparende overvåking, samtidig som man får mulighet til å sammenholde nye overvåkingsresultater med eldre data i den grad de er sammenlignbare.

 

Overvåking utføres av ekstern oppdragstaker valgt på grunnlag av forutgående offentlig anskaffelse. Det er viktig at potensielle oppdragstakere (tilbydere) allerede i tilbudsgrunnlaget får informasjon om etablerte vannlokaliteter, eventuelt at det gis pålegg om å benytte utvalgte vannlokaliteter. For å lette arbeidet bør potensielle oppdragstakere gis opplæring i enkel bruk av Vannmiljø, slik at de har god oversikt når de utarbeider tilbudet.

 

Som hovedregel skal en lokalitet opprettes på det stedet der det er gjort observasjoner eller samlet inn prøvemateriale. Du skal IKKE opprette ny lokalitet for hver gang du innhenter nytt prøvemateriale. Det bidrar ikke til oversikt. Bare unntaksvis er det behov for å opprette mange lokaliteter med kort innbyrdes avstand, for eksempel når du skal synliggjøre gradienter innenfor et avgrenset område ved kartlegging av forurenset sjøbunn eller kartlegging av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg.

 

Punkt, linje eller polygon?

Tabell 1 gir en oversikt over hva slags type lokalitet som skal opprettes for overvåking av de ulike kvalitetselementene. Hovedregelen er at du skal opprette punktlokalitet, men for enkelte biologiske kvalitetselementer kan du vurdere lokaliteter av typen polygon eller linje. Vær oppmerksom på at symbolene for små linjesegmenter eller flater blir lite synlige i kartet ved små målestokker.

 

Dersom stedfestingen i en innsjø er usikker eller ukjent, kan det være et alternativ å opprette en punktlokalitet over innsjøens antatte dypeste punkt. Det forutsetter at de vannregistreringene som knyttes til punktet, er representativt for innsjøen som helhet.

 

Knytning til vannforekomst

Klassifisering av vannforekomster (Vann-Nett) skal i størst mulig grad baseres på resultater av kartlegging og overvåking av miljøtilstand. For å få dette til må lokalitetene i Vannmiljø være knyttet til en vannforekomst. Alle lokaliteter får knytning til en vannforekomst dersom de ligger på eller fullstendig innenfor vannforekomsten. Punktlokaliteter får dessuten knytning dersom de ligger mindre enn 15 meter fra nærmeste vannforekomst. Tilsvarende vil lokaliteter av typen linje eller polygon få knytning dersom deler av lokaliteten dekker over en vannforekomst.

 

Vannforekomster er digitalisert på grunnlag nasjonale registre som elvenettverksdatabasen (NVE), innsjødatabasen (NVE) og fjordkatalogen (DN). Alle disse registrene er basert på kartgrunnlag N50. Vær oppmerksom på at det kan være avvik mellom vannforekomstenes form og uttegning av elver, innsjøer og kystlinje på FKB[1] kartgrunnlag, se eksempler Figur 1.

 

For å sikre at lokaliteten får knytning, anbefaler vi at du zoomer inn til en målestokk som viser FKB bakgrunnskart (målestokk 1 : 10.000 eller større), og at du aktiverer aktuelle kartlag under hovedtema ”Vannforekomster” i kartlagslisten:

 

 

 

Figur 1. Øverst til venstre: avvik mellom innsjøvannforekomst (mørkt blått felt) og innsjø (FKB). Øverst til høyre: avvik mellom kystvannforekomst (grønt felt) og havneområde (FKB). Nederst: avvik mellom elvevannforekomst og elveleie (FKB).

 

 

 

 

Opprettelse av vannlokalitet i elv byr på spesielle utfordringer siden elvevannforekomsten bare har utstrekning i én dimensjon. Når du oppretter punktlokalitet i elv blir det ofte et kompromiss mellom korrekt plassering i forhold til faktisk prøvetakingspunkt og avstanden til elvenettverket på dette punktet. Er det mer enn 15 m til nærmeste elvesegment, må du flytte lokaliteten til et punkt som ligger innenfor en buffer på 15 m fra elvenettverket. Alternativt kan du opprette lokaliteten i elveløpet oppstrøms eller nedstrøms prøvetakingspunktet der elvenettverket ligger tilstrekkelig nær. Det forutsetter imidlertid at det ikke er vesentlige tilførsler i form av punktutslipp eller sideelver/bekker med annen vannkvalitet på strekningen mellom faktisk prøvetakingspunkt og aktuell punktlokalitet.

 

I eksempelet vist i figur 2 er det tatt prøve der bekken krysser vei. Prøvepunktet ligger imidlertid mer enn 15 m fra elvenettverket og vil ikke få knytning til vannforekomst. Alternativt kan lokaliteten opprettes oppstrøms (alternativ 1) der elvenettverket ligger tilstrekkelig nær bekken eller nedstrøms der elvenettverket krysser bekken (alternativ 2). Det kan også være et alternativ å opprette lokaliteten på land omtrent midt mellom faktisk prøvetakingspunkt og elvenettverket (alternativ 3). Uansett bør du gi en nærmere beskrivelse av faktisk prøvetakingspunkt i kommentarfeltet når du importerer vannregistreringer eller i beskrivelsesfeltet til vannlokaliteten.

 

 

Figur 2. Alternative plasseringer av vannlokalitet.

 

Alternativ 3

 

Faktisk prøvetakingspunkt

 

Alternativ 1

 

Alternativ 2

 

 

 

Tilfeller uten knytning til vannforekomst

I mange tilfeller er det utført kartlegging eller overvåking i bekk hvor det ikke finnes elvenettverk. Det er ikke til hinder for å opprette vannlokaliteter. Selv om vannregistreringene ikke vil kunne benyttes til å klassifisere vannforekomster, kan de ha verdi utover dette formålet.

 

Det vil også ofte forekomme kartlegging eller overvåking i små innsjøer, som ikke er opprettet som innsjøvannforekomst i Vann-Nett. Som regel vil det gå en elvestreng gjennom innsjøen. Det kan derfor være et poeng å legge lokaliteten tilstrekkelig nær elvenettverket slik at den får knytning. Vannregistreringene vil da kunne benyttes til å klassifisere elvevannforekomsten i den grad det inngår parametre som er klassifiserbare.

 

Overlappende lokaliteter

I mange tilfeller vil det forekomme lokaliteter, opprettet på ulike tidspunkt, som ligger så nær hverandre at det kan være grunnlag for å vurdere om alle vannregistreringene bør samles på en lokalitet. I eksempelet i figur 3 ligger det en lokalitet (122-28399) der fylkesveg 572 krysser Gaula, og to lokaliteter (122-28056 og 122-38405) ca 250 - 300 meter nedstrøms. Ut fra hvilke parametre som er registrert på lokalitetene, tilhørende informasjon i kommentarfeltet til registreringene og beskrivelsesfeltet til lokalitetene, er det åpenbart at lokalitetene 122-28056 og 122-28399 er overlappende. Informasjonen tilsier videre at lokalitet 122-28056 slettes etter at vannregistreringene er flyttet til lokalitet 122-28399.

 

Lokalitet 122-38405 representerer problemkartlegging fra 2009. Det er ikke opplagt at den skal samlokaliseres med noen annen lokalitet. I dette tilfellet er det nødvendig å spore kilden til vannregistreringene før man konkluderer.  Det er imidlertid klart at man under planleggingen av problemkartleggingen burde vurdert å ta vannprøven på lokalitet 122-28399, med mindre spesielle forhold tilsa noe annet.

 

 

Figur 3. Mulig overlappende lokaliteter i Gaula ved Reitan.

 

122-28056

 

122-38405

 

122-28399

 

 

 

Et annet eksempel, figur 4, viser tre lokaliteter i Åsskjerva like før samløp med Orkla. Lokalitetene ligger på en ca 800 m lang elvestrekning nedstrøms og delvis oppstrøms tettstedet Storås. På grunnlag av lokalitetsnavnet (Åsskjerva, ved "Byggeren") er det åpenbart at lokalitet 121-43718 har korrekt plassering. Lokaliteten representerer vannregistreringer fra problemkartlegging utført i 2010. De to øvrige lokalitetene (121-28042 og 121-31531) representerer eldre vannregistreringer konvertert fra SESAM. Her kan det være grunnlag for å vurdere en samlokalisering. I vurderingen må man ta hensyn til at det er en avstand på ca 400 m mellom lokalitetene, og at det på denne strekningen kan tilføres forurensninger, som endrer vannkvaliteten. Derfor er det nødvendig å oppspore datakilden og få fastslått om vannregistreringene er sammenlignbare.

 

I noen tilfeller vil du støte på lokaliteter med registreringer av ukjent opprinnelse. Dersom det ikke er mulig å spore noe dokumentasjon omkring stedfestingen av lokaliteten, eller hvem som har opprettet den, vil lokaliteten i utgangspunktet ha redusert verdi. Er det i tillegg bare registrert sporadiske målinger, bør du ta kontakt med systemadministrator for mulig sletting av lokaliteten.

 

 

Figur 4. Mulig overlappende lokaliteter i Åsskjerva (Orklavassdraget).

 

121-31531

 

121-28042

 

121-43718

 

 

 

 

Flytting av vannregistreringer og sletting av lokaliteter

Vannregistreringer registrert med aktiviteter som omfatter løpende nasjonal overvåking, skal IKKE flyttes. Grunnen til det er at vannregistreringer med denne typen aktiviteter er registrert på lokaliteter med spesiell merking i databasen. Denne merkingen skal sikre at årlig oppdatering av vannregistreringer knyttes til de samme lokalitetene.

                                                                                               

Flytting av vannregistreringer er mest aktuelt for eldre lokaliteter konvertert fra SESAM. Med SESAM var mulighetene for å sjekke stedfesting nesten fraværende. Det har medført at det i årenes løp er opprettet et stort antall overlappende eller dublette lokaliteter.

 

 

 

Hovedregelen er at du ved god planlegging av ny overvåkingsaktivitet og god oversikt over pågående og tidligere overvåking, skal unngå å opprette overlappende lokaliteter. Det minimaliserer også behovet for å rydde opp i etterkant. 

 

 

 

Hvordan du flytter vannregistreringer fra en lokalitet til en annen er beskrevet i egen veiledning.

 

Sletting av en lokalitet kan bare utføres etter at alle vannregistreringene på lokaliteten er slettet. Lokaliteten skifter dermed status til midlertidig (oransje lokalitetssymbol).

 

Det er bare systemadministrator som har rettigheter til å slette lokaliteter. Melding om når en lokalitet er klar for sletting kan sendes enten direkte til systemadministrator (dag.rosland@klif.no) eller via funksjonen ”Kontakt oss” i Vannmiljø (Vannmiljo@klif.no). Husk ALLTID å oppgi vannlokalitetskoden.

 

 


 

 

Tabell 1. Valg av lokalitetstype (punkt, linje eller polygon) for ulike kvalitetselementer

Kvalitetselement

Type prøvetaking og prøvetakingssted (habitat)

Lokalitetstype

Bunndyr (drivfauna)

Drivfelle (NS 9457)

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Bunndyr (limnisk bunnfauna)

Grabbprøve i profundalsone innsjø (NS-EN ISO 9391)

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakningsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Bunndyr (limnisk bunnfauna)

Sparkeprøver med håv (NS 4719 eller NS-ISO 7828) eller Surber sampler (NS-ISO 8265) i elv

Punkt (midtkoordinat av alle prøvetakings-posisjoner som inngår i resultatangivelsen) eller linje (prøvetatt strekning som inngår i resultatangivelsen)

Bunndyr (limnisk bunnfauna)

Sparkeprøver med håv (NS-ISO 7828) eller modifisert Surber sampler (NS-ISO 8265) i littoralsone innsjø

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Bunndyr (marin bløtbunnsfauna)

Grabbprøve i kystvann (NS-EN ISO 16665)

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakningsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)[2]

Dyreplankton

Håvtrekk i littoralsone innsjø (NS-EN 15110)

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Dyreplankton

Vertikale håvtrekk eller volumprøvetaking (vertikal blandprøve) i pelagialsone innsjø (NS-EN 15110) eller kystvann

ALLTID punkt (samlokalisert med prøvetaking av fysisk-kjemiske kvalitetselementer)

Fisk

Elfiske i elv (NS-EN 14011)

Punkt (midtkoordinat av alle prøvetakings-posisjoner som inngår i resultatangivelsen) eller linje (prøvetatt strekning som inngår i resultatangivelsen)

Fisk

Garnfiske i littoral- eller pelagialsone innsjø (NS-EN14757)

Punkt (midtkoordinat av alle prøvetakings-posisjoner som inngår i resultatangivelsen) eller polygon (hele innsjøen)

Fisk

Spørreundersøkelse (innsjø)

 

ALLTID polygon (kan kun stedfestes til innsjø)

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer målt i sediment

Grabb- eller kjerneprøvetaker i innsjø (NS-ISO 5667-12) eller kystvann (NS-EN ISO 5667-19)

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer målt i vann

Volumprøvetaking (vertikal blandprøve, diskrete dyp eller overflateprøve) i innsjø (NS-ISO 5667-4), elv (NS-ISO 5667-6) eller kystvann (NS-ISO 5667-9)

ALLTID punkt

Makroalger (marin hardbunn)

Feltobservasjoner (bl.a. dykkertransekt og stereofotografering) i littoral-/sublittoralsone (NS-EN ISO 19493:2007)

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Makrofytter (vannplanter)

Feltobservasjoner i littoral-/sublittoralsone elv (NS-EN 14184)

Punkt (midtkoordinat av alle prøvetakings-posisjoner som inngår i resultatangivelsen) eller linje (prøvetatt strekning som inngår i resultatangivelsen)

Makrofytter (vannplanter)

Feltobservasjoner i littoral-/sublittoralsone innsjø (NS-EN 15460:2007)

Punkt (midtkoordinat av alle prøvetakings-posisjoner som inngår i resultatangivelsen) eller polygon (avgrensning av undersøkt sone)

Mirkoorgansimer

Volumprøvetaking (vertikal blandprøve eller overflateprøve) i innsjø, elv eller kystvann (NS-EN ISO 19458)

ALLTID punkt (samlokalisert med prøvetaking av fysisk-kjemiske kvalitetselementer)

Planteplankton

Håvtrekk eller volumprøvetaking (vertikal blandprøve) i pelagialsonen i innsjø (NS 9459) eller kystvann (NS 9429:2007)

ALLTID punkt (samlokalisert med prøvetaking av fysisk-kjemiske kvalitetselementer)

Påvekstalger (begroingsalger)

Prøvetaking i elv (NS-EN 13946) eller littoralsone innsjø

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Spesifikke forurensende stoffer målt i fisk

Garnfiske i pelagialsone innsjø (NS-EN14757) eller kystvann

Punkt (midtkoordinat av alle prøvetakings-posisjoner som inngår i resultatangivelsen) eller polygon (hele innsjøen)[3]

Spesifikke forurensende stoffer målt i sediment

Grabb- eller kjerneprøvetaking i innsjø (NS-ISO 5667-12) eller kystvann (NS-EN ISO 5667-19)

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)[4]

Spesifikke forurensende stoffer målt i skalldyr eller makroalger

Individer innsamlet fra littoral-/sublittoralsone kystvann

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Spesifikke forurensende stoffer målt i vann

Passive prøvetakere

ALLTID punkt (midtkoordinat av alle prøvetakingsposisjoner som inngår i resultatangivelsen)

Spesifikke forurensende stoffer målt i vann

Volumprøvetaking (vertikal blandprøve, diskrete dyp eller overflateprøve) i innsjø (NS-ISO 5667-4), elv (NS-ISO 5667-6) eller kystvann (NS-ISO 5667-9)

ALLTID punkt

 



[1] Felles KartBase (FKB). Bakgrunnen for FKB var de tidligere grunnkartseriene ØK (Økonomisk kartverk) og TK (Teknisk kartverk). Det er stort sett de samme fagområder som er representert i FKB som i ØK og TK.

[2] Det kan i noen tilfeller være aktuelt å opprette lokaliteter for alle prøvetakingsposisjoner, for eksempel ved kartlegging av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg.

[3] I de nasjonale overvåkingsprogrammene opereres det utelukkende med punktlokaliteter.

[4] Det kan i noen tilfeller være aktuelt å opprette lokaliteter for alle prøvetakingsposisjoner, for eksempel ved kartlegging av forurenset sjøbunn.